Utgårdskilen: En kystperle med fremtidens blå næring i sikte

Fiskeriet i Utgårdskilen er mer enn en næring – det er en drivkraft for bærekraftig innovasjon.

Når regjeringen vurderer totalforbud mot fiske i store deler av Ytre Oslofjord, inkludert områder i Ytre Hvaler Nasjonalpark, er det ikke bare dagens rekefiskere som rammes. Det er en hel fremtidsrettet satsing på marin bioøkonomi, kortreist mat og blå innovasjon som står på spill.

Fiskerne i Utgårdskilen har i mange år vist hvordan tradisjon og teknologi kan kombineres. De fisker med skånsomme redskaper på dypere bløtbunn, har gått foran i å utvikle selektive tråler, og praktiserer nattefredning. De representerer noe av det mest miljøvennlige kystfiskeriet i landet – og er samtidig en nøkkelressurs for utvikling av nye arter og verdikjeder, som tunikater, stillehavsøsters og makroalger.

Fra fiskeri til testarena for fremtidens matproduksjon

Utgårdskilen har infrastrukturen, kompetansen og lokasjonen som trengs for å bli et nasjonalt pilotområde for blå næring. Her har forskere, næringsaktører og utdanningsinstitusjoner allerede funnet sammen i prosjekter som Marin Næringsutvikling i Ytre Oslofjord og Skagerrak, og det europeiske forskningsprosjektet SEADITO har identifisert området som en viktig case i utviklingen av digitale tvillinger av havet.

Samarbeidene i og rundt Hvaler fokuserer ikke bare på vern, men på aktiv bruk av havområdene – på nye, lavtrofiske arter som både renser vannet og skaper økonomiske muligheter.

Vern og verdiskaping – sammen

Å etablere marine verneområder og ta vare på Oslofjorden er avgjørende. Men det må skje i samspill med dem som kjenner fjorden best: fiskerne. En politikk som ekskluderer denne kunnskapen risikerer å gjøre mer skade enn nytte. Fremfor å innføre et ensidig nullfiske, bør Utgårdskilen videreutvikles som en testarena for blå omstilling, der forskere, forvaltere og fiskere sammen kan utvikle og teste nye metoder for høsting og sameksistens med naturen.

En modell for fremtiden

Hvaler kommune ønsker å gå foran og vise at det er mulig å forene vern og verdiskaping – gjennom kunnskapsbasert forvaltning, lokal forankring og internasjonalt samarbeid. Sammen med svenske og norske aktører jobbes det nå med å etablere en Interreg-satsing for å gjøre Skagerrak til et norsk-svensk senter for fremtidens sjømat.