Ny tiltaksplan for Oslofjorden på vei – tydelige signaler fra fagmiljø, kommuner og næringsliv.
Næringssjef på Hvaler, Bjørn Winther Johansen
Skrevet av Marin Næringsutvikling Ytre Oslofjord og Skagerrak – 18. november 2025
Oslofjorden er i en alvorlig økologisk situasjon, men arbeidet for å snu utviklingen er i full gang. Det ble tydelig under webinaret arrangert av Osloregionen 17. november 2025, der deltakere fra kommuner, forvaltning, forskning og næringsliv fikk innsikt i status og veien videre for ny tiltaksplan for Oslofjorden. Webinaret samlet viktige innspill til revidert plan, som skal bidra til å bedre miljøtilstanden og samtidig åpne for bærekraftig næringsutvikling.
Status og erfaringer fra dagens plan
Sigrid Hårstad Pålsrud fra statsforvalteren i Innlandet og sekretariatet for Oslofjordrådet presenterte hovedlinjene i arbeidet med tiltaksplanen. Den nåværende planen omfatter 82 tiltak innen sju innsatsområder – med særlig innsats på avløp, jordbruk, arealplanlegging og fiskeri. Flere grep har gitt resultater, blant annet forbud mot tømming av båtseptik, økte tilskudd til miljøvennlig jordbruk og tettere oppfølging av byggeforbudet i strandsonen.
Samtidig er utfordringene fortsatt store: nitrogenutslippene er høye, sjøbunnen lider under overgjødsling, og viktige gyteområder for fisk er under press. Det er bred enighet om at en ny plan må være mer forpliktende, sektorovergripende og koordinert – både nasjonalt og regionalt.
Avløp og forurensning – hele Oslofjorden er én resipient
Veas – Norges største renseanlegg – la frem hvordan deres utslipp påvirker hele fjordsystemet. En modell fra Norconsult viser at 80 % av nitrogenet fra anlegget transporteres helt til ytre Oslofjord. “Dette viser at vi må se Oslofjorden som ett sammenhengende system – ikke dele opp i indre og ytre soner,” sa Hilde Johansen fra Veas. Hun etterlyste mer målrettet innsats for å redusere fremmedvann og investeringer i rensekapasitet.
Jordbruk: Langsiktig arbeid gir resultater
Vannteam Øst presenterte tall fra Haldenvassdraget og Vansjø-Hobøl, som viser at langsiktig arbeid med miljøkrav i jordbruket har ført til nedgang i fosforutslipp. De påpekte viktigheten av å videreføre og styrke miljøkravene som allerede er etablert, og fremhevet behovet for kunnskapsdeling og tett dialog med bondenæringen.
Oslo kommune: Trenger klare nasjonale signaler
Oslo kommunes bymiljøetat ga innspill om behov for bedre statlig koordinering og finansiering. Kommunen jobber med tiltak som fornying av avløpssystem og åpning av bekker, men mener virkemidlene ikke står i forhold til utfordringene. Det ble også påpekt at Oslo kommunes innsats har ringvirkninger langt ut i fjorden – en påminnelse om at fjordsamarbeid må gå på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Hvaler kommune: Marin næring må med i tiltaksplanen
Et viktig innspill kom fra Hvaler kommune og prosjektet Marin næringsutvikling i Ytre Oslofjord og Skagerrak. Næringssjef på Hvaler Bjørn Winther Johansen løftet fram hvordan akvakultur på lavtrofiske arter som østers, skjell og tunikater både kan skape verdier og bidra til restaurering og bedre vannmiljø. Han oppfordret til at næringsutvikling får en tydeligere plass i den nye tiltaksplanen, og pekte bant annet på regelverk og grensebarrierer som bremseklosser i arbeidet med å legge til rette for marin næringsutvikling med den ny maten fra havet
Veien videre – fra ord til handling
Webinaret viste tydelig at det finnes vilje, kompetanse og løsninger – men at det nå trengs forpliktende tiltak og finansiering. Kommunene kan ikke bære byrden alene. Det må legges til rette for teknologisk utvikling, blå næring, kunnskapsdeling og nasjonal støtte. En ny Oslofjordplan må koble miljøtiltak med næringsutvikling og lokalt engasjement.
